Nye EU-direktiver kan endre norsk forbrukervern

EU-kommisjonen har fremlagt forslag til to nye forbrukerdirektiver angående henholdsvis fjernsalg av fysiske varer og salg av digitale varer. Direktivforslagene er nå sendt på høring i Norge.

Netthandel.jpg

EU-kommisjonen har fremlagt forslag til to nye forbrukerdirektiver angående henholdsvis fjernsalg (det vil si salg via internett, telefon med videre) av fysiske varer og salg av digitale varer. Direktivforslagene er nå sendt på høring i Norge.

Begge direktivforslag legger opp til en såkalt fullharmonisering, hvilket innebærer at medlemsstatene ikke vil ha adgang til å ha lovregler som gir et sterkere eller svakere vern for forbrukeren enn det som følger av direktivene.

Direktivforslagene gir på noen punkter forbrukeren et sterkere vern enn han allerede har etter norsk rett, og på noen punkter svakere vern. Det er derfor grunn til å forvente at gjennomføringen av direktivene i norsk rett vil medføre en endring i forbrukerens rettighetskatalog.

Når det gjelder direktivforslaget om fjernsalg av fysiske varer, ligger en sentral endring i den foreslåtte reglen om hvem som har bevisbyrden for mangler.

Etter forbrukerkjøpslovens § 18 har nemlig selgeren bevisbyrden for at en feil ved produktet som er oppstått innen seks måneder fra levering ikke utgjør en mangel. Direktivet foreslår å utvide denne perioden til to år, og gir dermed forbrukeren et vesentlig sterkere vern.

Direktivforslaget innebærer antakelig også at forbrukerkjøpslovens regler om at forbrukeren må reklamere innen rimelig tid etter han oppdaget mangelen må fjernes. Etter direktivet er det tilstrekkelig at mangelen har vist seg i løpet av selgerens ansvarsperiode, som er fastsatt til to år, eventuelt lengre dersom det følger av den enkelte medlemsstats lovgivning.

Det er grunn til å forvente at gjennomføringen av direktivene i norsk rett vil medføre en endring i forbrukerens rettighetskatalog.

Selger vil dermed ikke lenger kunne påberope seg at forbrukeren har ventet for lenge etter han oppdaget mangelen.

Salg av digitale ytelser til forbrukere er i dag ikke regulert i norsk lov, og partenes rettigheter og plikter følger dermed hovedsakelig av såkalt ulovfestet kontraktsrett.

Kommisjonens forslag til et direktiv om salg av digitale ytelser er stort sett i samsvar med disse reglene.

Det er nok ellers grunn til å forvente at direktivforslagene kan bli endret noe etter medlemslandene har gitt sine tilbakemeldinger. 

AleksanderMonsen_portrait.jpg
Aleksander Monsen
am@gmco.no

Likevel ser det ut til at norsk forbrukervern vil kunne komme til å se annerledes ut på disse sentrale områdene om ikke så alt for lang tid.

 

 

Les høringsnotatet her