Mer effektive planprosesser – høring om forslag til endringer i plan- og bygningsloven

Etter at plan og bygningsloven trådte i kraft i 2009/2010, har Regjeringen de senere årene arbeidet med en rekke tiltak som har som siktemål å forenkle og effektivisere planprosessene og gi bedre rammeverk for boligbygging, nærings- og samfunnsutvikling. 

plan og bygning høring.jpg

Som ledd i dette har kommunal- og moderniseringsdepartementet nylig sendt forslag til endringer i plandelen i Plan- og bygningsloven på høring. 

Vår oppfatning er at de foreslåtte endringene kan medføre en forenklet, mer forutsigbar og mer effektiv planprosess som vil gagne både utbyggere og kommunene.

De viktigste forslagene til endringer vil bli gjennomgått nedenfor. 

Mer formalisert og avklarende oppstartprosess for private planforslag

For å begrense unødig ressursbruk og kostnader, foreslår departementet at kommunen skal kunne prøve hensiktsmessigheten av planinitiativet og eventuelt stoppe planinitiativet allerede i forbindelse med oppstartmøte.

Silingen vil altså skje på et langt tidligere stadium i planprosessen enn i dag, og vil formodentlig bidra til bedre disponering av kommunens ressurser ved at kommunen slipper å bruke tid på urealistiske planforslag. 

Videre foreslås en mer formalisert oppstartsprosess. Blant annet foreslås å lovfeste krav til punkter som skal behandles i oppstartsmøte, samt lovpålagt referat fra møtet.

Silingen vil skje på et langt tidligere stadium i planprosessen enn i dag, og vil formodentlig bidra til bedre disponering av kommunens ressurser ved at kommunen slipper å bruke tid på urealistiske planforslag. 

Dersom kommunen og utbygger ikke blir enige på viktige punkter, skal kommunen kunne gi utbygger føringer for det videre arbeidet eller beslutte at planforslaget ikke skal videreføres. 

For å få en så tidlig avklaring av eventuelle uenigheter mellom kommunen og utbygger slik de kommer til uttrykk for i referatet, gis utbygger også rette til å be om at referatet (i praksis de punkter hvor kommunen og utbygger er uenige) blir forelagt på politisk nivå til vurdering.

Ved at utbygger kan få avklart sentrale spørsmål politisk i en tidlig fase, ønsker Departementet å legge bedre til rette for parallell behandling av plansak og byggesak, og vil vurdere å gi utfyllende bestemmelser i saksgangen i forskrift. 

Endelig foreslås at en utbygger som får klarsignal for varsling og kunngjøring etter silingsfasen, alltid skal få sitt forslag lagt ut til offentlig ettersyn og på høring dersom dette er i tråd med overordnet plan.

Kommunen kan eventuelt sammen det private forslaget legge ut eget alternativt forslag. Siktemålet er økt rettssikkerhet og kontradiksjon. I denne sammenheng foreslås det å

endre fristen for å sende på høring til seks uker, mens dagens tolv ukers frist opprettholdes dersom kommunen vil lage alternativt forslag.

Endringene kan medføre en forenklet, mer forutsigbar og effektiv planprosess, som vil gagne både utbyggere og kommunene.

Enklere regler for endring og oppheving av plan 

Departementet ønsker å forenkle sakbehandlingsreglene for endringer av reguleringsplaner som er lite omstridte, og foreslår å endre plan og bygningsloven § 12-14, andre ledd, slik at det legges et mer fleksibelt planfaglig vurderingstema til grunn som erstatning for dagens strenge juridiske tolkning av begrepet "mindre endring". 

I korte trekk ønsker Departementet å legge til rette for at endringer som ikke krever involvering av flere berørte myndigheter fordi de er omstridte, og også ligger innenfor planens hovedramme eller påvirker gjennomføringen av planen, bør kunne undergis enklere saksbehandlingsregler. 

Dette gjelder også der det foreligger protester fra naboer, noe som i dag utgjør et absolutt hinder for forenklet saksbehandling etter plan og bygningsloven § 12-14.

Enklere dispensasjonsregler

Departementet ønsker å forenkle reglene for når det kan gis dispensasjon fra reguleringsplan, og å gi kommunene større handlingsrom for å gi dispensasjon til mindre tiltak som ikke berører viktige interesser. 

For det første foreslås det å avgrense hvilke saker og tema som skal inngå i kommunens fremleggingsplikt overfor regionale og statlige myndigheter.

Den foreslås knyttet til i hovedsak samme ramme som myndigheten vedkommende sektorer og fylkeskommunen har til å fremme innsigelse, og slik at det legges opp til at myndigheter bare bentttes sin klageadgang for å ivareta overordnede viktige interesser, slik som oppfølgning av lov, forskrift og statlige vedtak og planretningslinjer.

For det andre foreslås det å forenkle dagens § 19-2 (dispensasjonsvedtaket).

Flere av dagens eksplisitte vurderingstemaer utgår, og foreslås erstattet av en "rundere" helhetsvurdering basert på hensynene bak bestemmelsen. De avgjørende kriteriene er foreslått å være følgende:

-    Om bestemmelsen det søkes dispensasjon fra er av en slik karakter at de kan fravikes ved dispensasjon,

-    Om den fortsatt er aktuell med tilnærmet samme styrke som da den ble gitt,

 

ArildSolheimsnes v2.jpg
Arild Solheimsnes
as@gmco.no

-    Om dispensasjon i det enkelte tilfelle vil innebære at hensynene som vedkommende bestemmelse(r) skal sikre, fremme eller ivareta blir fraveket på en måte og i en grad som kan eller ikke kan aksepteres.

Øvrige forslag

-    Med bakgrunn i at det er misnøye i kommunene med mangelfulle planforslag fra plankonsulenter som opptrer på vegne av private, er det foreslått en frivillig sentral for forhåndsgodkjenning av planforetak. 

Denne skal bygge på systemet for sentral godkjenning for ansvarsrett i byggesaker.

-    Det har vært flere tilfeller hvor kommunen har oversittet tolv ukers fristen for behandling av byggesøknad, og deretter lagt til grunn nytt plangrunnlag for vedtaket enn det som gjaldt da fristen utløp. For å sikre tiltakshavers rettsstilling i disse situasjonene foreslås at kommunen, etter at fristen er utløpt, ikke kan legge til grunn nytt plangrunnlag for behandling av søknaden. Det foreslås også begrensninger i kommunens adgang til å vedta midlertidig forbud mot tiltak etter utløpet av fristen.

 I korte trekk ønsker Departementet å legge til rette for at endringer som ikke krever involvering av flere berørte myndigheter bør kunne undergis enklere saksbehandlingsregler.

Det foreslås også andre, mindre endringer, blant annet:

-    at kommunen gis adgang til å ta gebyr for sin behandling av private forslag til områderegulering. 

-    at gjeldende regler for forenklet saksbehandling utvides til å gjelde større endringer i planen enn i dag. Dette skal gi kommunen større rom for å anvende et planfaglig skjønn ved vurderingen av hvilke endringer som skal gjennomføres etter de forenklede saksbehandlingsreglene.

Høringsfrist: 15. november 2015

 

Regjeringens høringsforslag